Nynorskordboka
kaptein
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein kaptein | kapteinen | kapteinar | kapteinane |
Etymology
gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, frå mellomalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hovud’Senses and Example Sentences
- i Forsvaret: offisersgrad mellom løytnant og major;jamfør kapteinløytnant og rittmeister
Example
- kapteinen er leiar eller nestkommanderande for eit kompani
Example
- kapteinen gav ordre om at alle skulle forlate skipet
- som etterledd i ord som
- flaggkaptein
- kommandørkaptein
- orlogskaptein
- i idrett: spelar som er leiar for lagkameratane
Example
- han var kaptein da laget vart seriemeister;
- kapteinen sette straffen i mål
- som etterledd i ord som
- lagkaptein