Nynorskordboka
major
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein major | majoren | majorar | majorane |
Etymology
gjennom tysk og spansk; frå latin maior ‘større’, komparativ av magnus ‘stor’Senses and Example Sentences
offiser med grad mellom kaptein og oberstløytnant