Nynorskordboka
inkarnere
inkarnera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å inkarneraå inkarnere | inkarnerer | inkarnerte | har inkarnert | inkarner! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| inkarnert + noun | inkarnert + noun | den/det inkarnerte + noun | inkarnerte + noun | inkarnerande |
Etymology
frå latin incarnare, av in- og caro ‘kjøt’; jamfør in-Senses and Example Sentences
Example
- han inkarnerer amerikanske kjerneverdiar
- brukt som adjektiv
- ho er den ikarnerte vondskapen
- om guddom: framstå som menneske
- brukt som adjektiv
- den inkarnerte Kristus