Nynorskordboka
personifisere
personifisera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å personifiseraå personifisere | personifiserer | personifiserte | har personifisert | personifiser! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| personifisert + noun | personifisert + noun | den/det personifiserte + noun | personifiserte + noun | personifiserande |
Etymology
gjennom tysk, frå fransk; frå latin , av persona ‘person’ og -ficere ‘gjere’Senses and Example Sentences
- la noko livlaust, upersonleg eller abstrakt få menneskelege drag
Example
- i åsatrua er naturkreftene personifiserte
- brukt som adjektiv:
- den personifiserte vondskapen