Article view

Nynorskordboka

grunne 2

grunna

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å grunnaå grunne	grunnar	grunna	har grunna	grunn!grunna!grunne!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
grunna + noun	grunna + noun	den/det grunna + noun	grunna + noun	grunnande

Etymology

Senses and Example Sentences

byggje, basere
Example
- teorien grunnar på feiltolkingar
stryke grunning (1, 2) på overflate for å klargjere for måling;
gje grunnstrøk med måling
Example
- grunne golvet
grunnleggje (1)
Example
- grunne ein by

Set phrases

grunne seg på
ha som årsak eller føresetnad;
byggje på, basere seg på
heile diskusjonen grunnar seg på ei misforståing