Nynorskordboka
førsterett, fyrsterett
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein førsterett | førsteretten | førsterettar | førsterettane |
| ein fyrsterett | fyrsteretten | fyrsterettar | fyrsterettane |
Senses and Example Sentences
rett (2, 1) framfor andre;
prioritet
Example
- ha førsteretten til noko