Nynorskordboka
divergere
divergera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å divergeraå divergere | divergerer | divergerte | har divergert | diverger! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| divergert + noun | divergert + noun | den/det divergerte + noun | divergerte + noun | divergerande |
Etymology
av latin di- og vergere ‘halle, skråne’; jamfør di- (2Senses and Example Sentences
- det å avvike, vere ulik
Example
- ha eit divergerande syn
- i matematikk, om to rette linjer: fjerne seg meir og meir frå kvarandre dess meir dei blir lengde;motsett konvergere