Nynorskordboka
konvergere
konvergera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å konvergeraå konvergere | konvergerer | konvergerte | har konvergert | konverger! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| konvergert + noun | konvergert + noun | den/det konvergerte + noun | konvergerte + noun | konvergerande |
Etymology
frå latin ‘halle, nærme seg’Senses and Example Sentences
nærme seg kvarandre;
renne saman;
falle saman;
nærme seg ei fast og endeleg grense