Nynorskordboka
dill 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein dill | dillen | dillar | dillane |
Etymology
same form i dansk, tysk og engelsk; truleg same opphav som dylle (2Senses and Example Sentences
- eittårig krydderplante i skjermplantefamilien med finnete blad og gule blomstrar;Anethum graveolens
- blad og blomstrar av dill (1, 1) nytta til krydder
Example
- sild i dill