Bokmålsordboka
denotere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å denotere | denoterer | denoterte | har denotert | denoter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| denotert + noun | denotert + noun | den/det denoterte + noun | denoterte + noun | denoterende |
Pronunciation
denoteˊreEtymology
av latin de- og notare ‘være uttrykk for / merke (ut)'; jamfør de-Senses and Example Sentences
angi et språklig uttrykks referanse i den virkelige verden;
til forskjell fra konnotere
Example
- ‘løve’ denoterer et stort kattedyr med gulbrun pels, men konnoterer gjerne majestetisk makt