Bokmålsordboka
konnotere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å konnotere | konnoterer | konnoterte | har konnotert | konnoter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| konnotert + noun | konnotert + noun | den/det konnoterte + noun | konnoterte + noun | konnoterende |
Senses and Example Sentences
ha som konnotasjon