Bokmålsordboka
bøye 3
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bøye | bøyer | bøyde | har bøyd | bøy! |
| bøyet | har bøyet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bøyd + noun | bøyd + noun | den/det bøyde + noun | bøyde + noun | bøyende |
| bøyet + noun | bøyet + noun | den/det bøyede + noun | bøyede + noun | |
| den/det bøyete + noun | bøyete + noun | |||
Etymology
norrønt beygja; i betydning 4 beslektet med latin declinare og med samme opprinnelse som bue (1Senses and Example Sentences
- gi bue- eller vinkelform;gjøre krokete;tvinge opp, ned eller til side
Example
- bøye en ståltråd;
- bøye grenene til side;
- bøy og tøy!
- bøye seg og ta opp noe;
- bøye seg i respekt foran kisten
- gjøre myk (4);tvinge til å gi seg eller lyde
Example
- bøye viljen
- gjøre en bøy;
Example
- bøye av fra veien;
- bøye unna for et slag