Bokmålsordboka
deklinere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å deklinere | deklinerer | deklinerte | har deklinert | dekliner! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| deklinert + noun | deklinert + noun | den/det deklinerte + noun | deklinerte + noun | deklinerende |
Pronunciation
deklineˊreEtymology
av latin de- og clinare ‘helle, bøye’; jamfør de-Senses and Example Sentences
bøye substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen i kjønn, tall, bestemthet og kasus