Bokmålsordboka
bonitere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bonitere | boniterer | boniterte | har bonitert | boniter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bonitert + noun | bonitert + noun | den/det boniterte + noun | boniterte + noun | boniterende |