Bokmålsordboka
bonitet
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en bonitet | boniteten | boniteter | bonitetene |
Pronunciation
boniteˊtEtymology
gjennom tysk; fra latin bonitas ‘godhet’ av bonus ‘god’Senses and Example Sentences
- kvalitetsnivå, særlig av jord som vokseplass for nyttevekster
- jord eller skog med en viss kvalitet