Bokmålsordboka
vrikke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vrikke | vrikker | vrikka | har vrikka | vrikk! |
| vrikket | har vrikket | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vrikka + noun | vrikka + noun | den/det vrikka + noun | vrikka + noun | vrikkende |
| vrikket + noun | vrikket + noun | den/det vrikkede + noun | vrikkede + noun | |
| den/det vrikkete + noun | vrikkete + noun | |||
Senses and Example Sentences
- vri eller lee på noe gjentatte ganger
Example
- vrikke løs en stein med et spett;
- danserne vrikker på hoftene
Example
- vrikke ankelen
- drive robåt fram ved å vrikke (1) en åre fram og tilbake som en pendel bak båten