Bokmålsordboka
virvel
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en virvel | virvelen | virvler | virvlene |
Etymology
jamfør norrønt hvirfillSenses and Example Sentences
- rask bevegelse som går i ring
Example
- strømmen laget virvler i elva
- lyd som en får når en bruker stikkene i svært raskt skifte på en tromme
Example
- slå virvler på tromma
- i anatomi: hver av de ringformede knoklene som danner ryggraden
- punkt på hodet der håret deler seg til alle sider
Example
- ha en virvel i håret
- hår på virvel (4)