Bokmålsordboka
vanslekte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vanslekte | vanslekter | vanslekta | har vanslekta | vanslekt! |
| vanslektet | har vanslektet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vanslekta + noun | vanslekta + noun | den/det vanslekta + noun | vanslekta + noun | vanslektende |
| vanslektet + noun | vanslektet + noun | den/det vanslektede + noun | vanslektede + noun | |
| den/det vanslektete + noun | vanslektete + noun | |||
Etymology
av van-Senses and Example Sentences
utvikle seg uheldig i forhold til slekten;