Bokmålsordboka
utarte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å utarte | utarter | utarta | har utarta | utart! |
| utartet | har utartet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| utarta + noun | utarta + noun | den/det utarta + noun | utarta + noun | utartende |
| utartet + noun | utartet + noun | den/det utartede + noun | utartede + noun | |
| den/det utartete + noun | utartete + noun | |||
Etymology
etter tysk ausartenSenses and Example Sentences
utvikle seg til noe verre
Example
- diskusjonen utartet til krangel;
- det er viktig at volden ikke får utarte