Article view

Bokmålsordboka

vankant

noun masculine
Inflection table for this noun
singularplural
indefinite formdefinite formindefinite formdefinite form
en vankantvankantenvankantervankantene

Etymology

fra lavtysk; av van-

Senses and Example Sentences

  1. rundet eller ikke renskåret kant;
    side med bark på skurlast
  2. skurlast med vankant
    Example
    • vankant og kvist