Article view

Bokmålsordboka

særprege

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å særprege	særpreger	særprega	har særprega	særpreg!
		særpreget	har særpreget
		særpreget	har særpreget

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
særprega + noun	særprega + noun	den/det særprega + noun	særprega + noun	særpregende
særpreget + noun	særpreget + noun	den/det særpregede + noun	særpregede + noun
særpreget + noun	særpreget + noun	den/det særpregete + noun	særpregete + noun

Senses and Example Sentences

særmerke (, kjennetegne;

jamfør særpreget

Example

det som særpreget henne, var ærlighet og åpenhet