Bokmålsordboka
stum
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| stum | stumt | stumme | stumme |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| stummere | stummest | stummeste |
Etymology
fra lavtysk; beslektet med stamme (3Senses and Example Sentences
- som ikke har taleevne
Example
- være født stum
- som ikke kan snakke på grunn av sterke følelser
Example
- bli helt stum av forbauselse
- uten lyd;
Example
- radioen ble stum
- som blir uttrykt uten ord
Example
- en stum hilsen;
- i blikket lå det en stum bønn;
- stum fortvilelse
- som ikke uttales
Example
- ‘t’ er stum i ‘det’
Set phrases
- stum som en østersuvillig til å snakke