Bokmålsordboka
tyst
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| tyst | tyst | tyste | tyste |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| tystere | tystest | tysteste |
Etymology
trolig beslektet med norrønt tvistr ‘stille, sorgfull’Senses and Example Sentences
som ikke gir fra seg lyd;
taus, stille
Example
- få beskjed om å holde tyst;
- han er tyst om hva som venter