Bokmålsordboka
bevokte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bevokte | bevokter | bevokta | har bevokta | bevokt! |
| bevoktet | har bevoktet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| bevokta + noun | bevokta + noun | den/det bevokta + noun | bevokta + noun | bevoktende |
| bevoktet + noun | bevoktet + noun | den/det bevoktede + noun | bevoktede + noun | |
| den/det bevoktete + noun | bevoktete + noun | |||
Pronunciation
bevåkˊteEtymology
fra lavtysk; av vokteSenses and Example Sentences
holde vakt over
Example
- området bevoktes av en patrulje med hunder;
- inngangen er bevoktet