Bokmålsordboka
vokte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vokte | vokter | vokta | har vokta | vokt! |
| voktet | har voktet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vokta + noun | vokta + noun | den/det vokta + noun | vokta + noun | voktende |
| voktet + noun | voktet + noun | den/det voktede + noun | voktede + noun | |
| den/det voktete + noun | voktete + noun | |||
Etymology
norrønt vakta; av vakt (1Senses and Example Sentences
Set phrases
- vokte påholde øye med;
passe på;
vakte på- de to naboene vokter på hverandre
- vokte seg forpasse seg for;
holde seg unna;
ta seg i akt- det skal jeg vokte meg vel for;
- vokt deg for hva du sier