Bokmålsordboka
spurt
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en spurt | spurten | spurter | spurtene |
Etymology
av spurteSenses and Example Sentences
- rask løping;
Example
- han var uslåelig i spurten;
- løpe rolig med spurter innimellom;
- ta en spurt bortover gata
- særlig i sammensetninger: (siste) krafttak
- i ord som
- innspurt
- sluttspurt