Bokmålsordboka
spurte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å spurte | spurter | spurta | har spurta | spurt! |
| spurtet | har spurtet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| spurta + noun | spurta + noun | den/det spurta + noun | spurta + noun | spurtende |
| spurtet + noun | spurtet + noun | den/det spurtede + noun | spurtede + noun | |
| den/det spurtete + noun | spurtete + noun | |||
Etymology
fra engelsk ‘gjøre en kraftanstrengelse’Senses and Example Sentences
- sette opp farten under konkurranseløp, særlig like foran mål
Example
- spurte side om side på oppløpssiden
- løpe raskt
Example
- spurte for å nå bussen