Bokmålsordboka
sprinte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å sprinte | sprinter | sprinta | har sprinta | sprint! |
| sprintet | har sprintet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| sprinta + noun | sprinta + noun | den/det sprinta + noun | sprinta + noun | sprintende |
| sprintet + noun | sprintet + noun | den/det sprintede + noun | sprintede + noun | |
| den/det sprintete + noun | sprintete + noun | |||
Etymology
av engelsk sprint; samme opprinnelse som sprette (1Senses and Example Sentences
springe fort i et løp eller for å rekke noe;
Example
- sprinte i mål;
- hun sprinter for å komme i hus før regnet