Bokmålsordboka
spjåke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å spjåke | spjåker | spjåka | har spjåka | spjåk! |
| spjåket | har spjåket | |||
| spjåkte | har spjåkt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| spjåka + noun | spjåka + noun | den/det spjåka + noun | spjåka + noun | spjåkende |
| spjåket + noun | spjåket + noun | den/det spjåkede + noun | spjåkede + noun | |
| den/det spjåkete + noun | spjåkete + noun | |||
| spjåkt + noun | spjåkt + noun | den/det spjåkte + noun | spjåkte + noun | |
Etymology
fra lavtysk; samme opprinnelse som spøkeSenses and Example Sentences
Set phrases
- spjåke seg tilpynte seg på en overdreven eller smakløs måte
- han spjåket seg til med silkeskjerf i halsen
- spjåke seg utpynte seg på en overdreven eller smakløs måte
- ungjenter som spjåker seg ut med leppestift og kunstige øyevipper