Bokmålsordboka
spøke
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative | 
|---|---|---|---|---|
| å spøke | spøker | spøkte | har spøkt | spøk! | 
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine  | neuter | definite form | plural | |
| spøkt + noun | spøkt + noun | den/det spøkte + noun | spøkte + noun | spøkende | 
Etymology
fra lavtysk; av spøkSenses and Example Sentences
Example
- det spøker der i huset;
 - den døde spøker der om nettene
 
- være til stede;dukke opp
Example
- noe spøker i tankene
 
 - drive med spøk;ikke mene alvor;skjemte, fjase, tulle
Example
- de spøkte og lo
 
 
Set phrases
- ikke til å spøke medikke god å komme ut for
 - spøke forvære fare for;
se stygt ut- det begynner å spøke for kornhøsten i år