Bokmålsordboka
beite 3
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å beite | beiter | beita | har beita | beit! |
| beitet | har beitet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| beita + noun | beita + noun | den/det beita + noun | beita + noun | beitende |
| beitet + noun | beitet + noun | den/det beitede + noun | beitede + noun | |
| den/det beitete + noun | beitete + noun | |||
Etymology
norrønt beita ‘få til å bite’Senses and Example Sentences
- om dyr: ete gress eller andre vekster på rot
Example
- kua går og beiter
- la husdyr beite (3, 1)
Example
- beite ungdyra hjemme
- bruke til beite (2, 2)
Example
- beite enga