Skip to main content
Accessibility
ordbøkene.no, Bokmålsordboka and Nynorskordboka

Article view

Home

Bokmålsordboka

banditt

noun masculine
Inflection table for this noun
singularplural
indefinite formdefinite formindefinite formdefinite form
en bandittbandittenbanditterbandittene

Etymology

gjennom fransk, fra italiensk , opprinnelig bandito ‘forvist, bannlyst’; beslektet med bann

Senses and Example Sentences

  1. person som handler mot lover (1, normer eller regler, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Example
    • mordere og banditter
  2. i overført betydning: person som opptrer uredelig eller truer til seg goder
    Example
    • din banditt!