Bokmålsordboka
lov 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | 
| en lov | loven | lover | lovene | 
Etymology
fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-Senses and Example Sentences
- rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
Example
- heling er forbudt ved lov;
 - i lovs form;
 - bryte loven;
 - vedta en lov;
 - ha vært i konflikt med loven
 
- som etterledd i ord som
 - arbeidsmiljølov
 - grunnlov
 - skattelov
 - straffelov
 
 - rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
Example
- etter norsk lov;
 - alle er like for loven;
 - lov og rett;
 - lov og orden
 
 - i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
Example
- lov og evangelium;
 - loven og profetene
 
 - vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
Example
- foreningens lover
 
- som etterledd i ord som
 - speiderlov
 
 - brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
Example
- det er lov;
 - det er ikke lov
 
 
Set phrases
- lov og domrettergang
- sitte fengslet uten lov og dom
 
 - lovens lange armpolitiet, rettsvesenet
- de ble innhentet av lovens lange arm