Bokmålsordboka
grunnlov
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en grunnlov | grunnloven | grunnlover | grunnlovene |
Senses and Example Sentences
lov som fastsetter et lands grunnleggende regler om politisk system og statsform, og som er overordnet alle andre lover;
jamfør konstitusjon (2) og statsforfatning
Example
- praksisen er i samsvar med Grunnloven;
- landet mangler grunnlov