Bokmålsordboka
lukte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å lukte | lukter | lukta | har lukta | lukt! |
| luktet | har luktet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| lukta + noun | lukta + noun | den/det lukta + noun | lukta + noun | luktende |
| luktet + noun | luktet + noun | den/det luktede + noun | luktede + noun | |
| den/det luktete + noun | luktete + noun | |||
Etymology
norrønt lukta; av lukt (1Senses and Example Sentences
- (ha evne til å) kjenne lukt
Example
- lukte på en rose;
- jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
Example
- det lukter godt her;
- det luktet kokt kål i oppgangen
Set phrases
- lukte luntaane uråd;
få mistanke - lukte påbeskjeftige seg overflatisk med;
holde på med noe i kort tid- jeg har luktet litt på læreryrket
- lukte seg tilgjette seg til noe
- jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
- penger lukter ikkepenger røper ikke hvordan en har fått tak i dem