Bokmålsordboka
ange 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å ange | anger | anga | har anga | ang! |
| anget | har anget | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| anga + noun | anga + noun | den/det anga + noun | anga + noun | angende |
| anget + noun | anget + noun | den/det angede + noun | angede + noun | |
| den/det angete + noun | angete + noun | |||
Etymology
norrønt angaSenses and Example Sentences
gi fra seg ange (1;
lukte
Example
- det anger av nyslått høy;
- asfalten anget av tjære og sand