Bokmålsordboka
løytnant
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en løytnant | løytnanten | løytnanter | løytnantene |
Etymology
gjennom tysk; fra fransk lieutenant, opprinnelig ‘stedfortreder’Senses and Example Sentences
offiser med grad mellom fenrik og kaptein (1) i Hæren og Luftforsvaret eller mellom fenrik og kapteinløytnant i Sjøforsvaret