Bokmålsordboka
kaptein
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en kaptein | kapteinen | kapteiner | kapteinene |
Etymology
gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, fra middelalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hode’Senses and Example Sentences
- i Forsvaret: offisersgrad mellom løytnant og major;jamfør kapteinløytnant og rittmester
Example
- en kaptein er leder eller nestkommanderende for et kompani
Example
- kapteinen har hovedansvaret for skipets sjødyktighet
- som etterledd i ord som
- flaggkaptein
- kommandørkaptein
- orlogskaptein
- i idrett: spiller som er leder for lagkameratene
Example
- hun er kaptein på landslaget
- som etterledd i ord som
- lagkaptein