Article view

Bokmålsordboka

noun masculine

Inflection table for this noun
singular		plural
indefinite form	definite form	indefinite form	definite form
en kork	korken	korker	korkene

gjennom tysk og spansk; fra latin cortex ‘bark’

ytre del av bark på trær
glatt, myk bark på visse søreuropeiske eikeslag, brukt til å lage blant annet kork (3), tavle (2) og gulvbelegg;
jamfør korkbelte og korktavle
kapsel eller propp til å tette (flaske)åpninger med
Example
- sette korken i en flaske;
- vri om korken på flaska
- - patentkork
  - sjampanjekork
  - skrukork
opphoping som sperrer eller hindrer jevn gjennomfart, særlig i trafikken;
som etterledd i ord som trafikkork
Example
- en kork i trafikken;
- det ble full kork ved utgangsdøra