Bokmålsordboka
kommittent
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en kommittent | kommittenten | kommittenter | kommittentene |
Etymology
fra latin; jamfør komitéSenses and Example Sentences
person som gir en annen et oppdrag eller en fullmakt;
person som overlater til en annen å drive handel for seg;
jamfør kommisjonær