Bokmålsordboka
komité, komite
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en komite | komiteen | komiteer | komiteene |
| en komité | |||
| komitéen | komitéer | komitéene | |
Pronunciation
komiteˊEtymology
gjennom fransk; fra latin committere ‘overlate, betro (et verv)'Senses and Example Sentences
utvalg som forbereder eller gransker saker;
Example
- oppnevne en komité;
- sette ned en komité;
- Stortingets faste utvalg kalles komiteer;
- være med i komiteen til 17. mai