Bokmålsordboka
karamell
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en karamell | karamellen | karameller | karamellene |
Etymology
gjennom fransk caramel og spansk caramelo, fra portugisisk; av latin calamellus, diminutiv av calamus ‘rør’Senses and Example Sentences
- brun, seig masse av smeltet sukker (1)
- godteri av karamell (1)
Example
- søte karameller og annet snop
- kraftig slag (1, 1)
Example
- han fikk seg en skikkelig karamell
Example
- seieren blir en deilig karamell å suge på
Set phrases
- suge på karamellennyte suksessen
- de skal suge på karamellen etter denne seieren