Bokmålsordboka
ferdighet
noun masculine or feminine
| gender | singular | plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | |
| masculine | en ferdighet | ferdigheten | ferdigheter | ferdighetene |
| feminine | ei/en ferdighet | ferdigheta | ||
Etymology
av ferdig med gammel betydning ‘dyktig til’Senses and Example Sentences
(oppøvd) egenskap til å gjøre noe;
dyktighet, øvelse, evne
Example
- mestre en ny ferdighet;
- ferdigheter elevene skal lære seg;
- han viste sine ferdigheter som tryllekunstner