Bokmålsordboka
særrett
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en særrett | særretten | særretter | særrettene |
Senses and Example Sentences
rett (2, 1) foran andre (for en person eller gruppe);
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en særrett | særretten | særretter | særrettene |