Bokmålsordboka
forrett 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en forrett | forretten | forretter | forrettene |
Etymology
fra tysk; av for- (1 og rett (2Senses and Example Sentences
prioriet over andre;
særrett, prioritet, fortrinnsrett
Example
- ha forretter;
- benytte seg av sin forrett