Bokmålsordboka
dublé, duble
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en duble | dubleen | dubleer | dubleene |
| en dublé | |||
| dubléen | dubléer | dubléene | |
Pronunciation
dubleˊEtymology
fra fransk; av dublereSenses and Example Sentences
- metall som er overtrukket med et tynt lag finere metall, ofte gull
Example
- et ur i dublé
- det å skyte to stykker vilt ved å fyre av begge geværløpene samtidig;det å dublere (4);jamfør dublett (2)
- støt som en dublerer en biljardkule med