Bokmålsordboka
dublett
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en dublett | dubletten | dubletter | dublettene |
Etymology
fra franskSenses and Example Sentences
- noe det fins to av;dobbelteksemplar
Example
- ha dublett av et frimerke i samlingen
- dobbeltløpet gevær
- hybel med to rom og felles kjøkken og bad
Example
- han bodde i dublett og delte bad med én
- edelstein som består av to deler som er montert sammen