Bokmålsordboka
imperfektiv 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en imperfektiv | imperfektiven | imperfektiver | imperfektivene |
Etymology
av latin imperfectus ‘ufullført, uavsluttet’Senses and Example Sentences
- verbalkategori som uttrykker imperfektivt (2 aspekt (4);jamfør perfektiv (1
- verb som er bøyd i imperfektiv (1, 1)