Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

turniké, turnike

substantiv intetkjønn

Uttale

turnike´

Opphav

fra fransk, av turnere

Betydning og bruk

bind som er lagt rundt en legemsdel og strammet til med en dreiepinne for å stanse en (puls)åreblødning;

Fant du ordet du lette etter?