Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

tidtrøyte

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av norrønt þreyta, opprinnelig ‘få til å tryte (, ta slutt’

Betydning og bruk

noe en driver med for å få tiden til å gå;

noe som en korter tiden med;

Eksempel

serien er ikke kjempegod, men grei tidtrøyte

Fant du ordet du lette etter?